Thread: Hva Vikingene brukte til sliping

Eidsborgbryner er produsert i bygda Eidsborg i Tokke kommune i Telemark fra vikingtiden til midt på 1900-tallet. Brynesteinemnene ble utvunnet i dagbrudd, bearbeidet av steinhoggere og transportert til Skien på vannveiene.

Det er gjort arkeologiske funn av Eidsborgbryner mange steder i Nord-Europa, fra Island og England til Polen. Funn fra Polen dateres til 800-tallet.

Litteratur

Håkon Livland: Eidsborgbryner – Eksportvare i Telemark fra vikingtid til våre dager. Lårdal Bygdemuseum 1992.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Den norske Bryne- og Slibestensfabrik - i dag Norrøna Fabrikker A/S.
Opprinnelig var firmaet grunnlagt i Kragerø allerede i 1879, men etter at fabrikken brant ned i 1882 besluttet eierne å gjenreise anleggene i Porsgrunn. Blant medeierne var konsul Alfred Petersen Wright i Porsgrunn, Og på hans initiativ ble den nye fabrikken reist på hans eiendom i 1883.
Takket være de meget konkurransedyktige kvalitetsproduktene, og ved en helhjertet innsats fra en dyktig bedriftsledelse, klarte fabrikken å ri alle økonomiske stormer av. Selv om sviktende konjunkturer mer enn en gang truet med å velte firmaet over ende. Også den daglige tekniske ledelse var i de beste hender. Den legendariske fabrikkbestyrer Kittel Evensen var ved minst to anledninger fabrikkens redningsmann. Med sine tekniske forbedringer som frembrakte produkter som var konkurrentene langt overlegne.
På bedriftens eierside var det i mange år grunnleggeren, Alfred Petersen Wright og hans sønn Carl P. Wright, som sto for den daglige ledelse. Begge var dyktige forretningsfolk, men samtidig også samfunnsengasjerte mennesker opptatt av lokalsamfunnets ve og vel. Begge ble de ordførere i Porsgrunn. Og begge ble stortingsmenn, valgt fra Høire. Etter Carl P's bortgang i 1961 overtok hans nevø Olaf Wright Schou som disponent. I 1972 ble 51% av aksjene solgt til nabobedriften Porsgrunds Porselænsfabrik, som senere kjøpte også de resterende 49%. I 1979 overtok den nåværende eier og disponent, sivilingeniør Christian Aas. Han hadde da allerede sittet i disponentstolen fra 1973, etter å ha vært ansatt som Porselensfabrikkens tekniske sjef.
I 1983 feiret Norrøna Fabrikker A/S sitt hundreårs jubileum.

En svært så beskjeden markering for en industribedrift, som i realiteten kan føre sin opprinnelige bakgrunn tilbake til vikingetiden! For det var brynestensbruddene ved Eidsborg i Lårdal som skapte forutsetningene for den industrielle masseproduksjon som flere hundre år senere fant sted på Vestsiden i Porsgrunn. Uten forekomstene av «hardsteinargrjot» i Lårdal hadde det ikke oppstått noen brynestenproduksjon i Telemark. Og blodtørstige vikinger ville vært et livsfarlig kastevåpen fattigere under sine krigerske erobringstokter. For hva kan man vel ikke lese i kong Sverres saga, i den dramatiske beretningen om slaget ved Fimreite mellem heklunger og birkebeinere den 13. juni 1184:
«Heklungene både skaut med piler og stakk og kasta med brynestein som dei hadde ført med seg austenfrå Skien, og det var stor manneskade.»
«Brynestein austenfrå» skrev seg nettopp fra Eidsborgbruddene. At heklungene hadde hentet steinen i Skien, bekreftes av de arkeologiske utgravninger der i 1979. Da gjorde man blant annet funn under Handelstorvet som kunne tidfestes til det 10. århundre. Deriblant en mengde ubrukte bryner, åpenbart lagret her for videresending til andre steder i Norge eller ute i Europa. For Eidsborgbryner er funnet viden om, i Danmark, i Sverige og i England. I Polen har man funnet Eidsborgbryner under den eldste del av borgen Wavel i Krakow, som skriver seg fra det 9. århundre!
Historien gir mange vitnemål om brynesteinens verdi og betydning. Blant annet fikk Skien i sine kjøpstadsrettigheter 1358 kongelig privilegium til handel med hardstein etter gammel sedvane! En rettssak fra Kviteseid bekrefter at verdien av brynestein ble likestilt med penger. I året 1398 ble en bonde ved navn Grjotgard Nicolassen dømt for skatteunndragelse til konge og biskop. Dommen lød på levering av 4 lester brynestein (ca. 9 tonn). Boten var så stor at Grjotgard måtte pantsette to av sine gårder for å fremskaffe all hardsteinen.
Den helt spesielle hardsteinen har en struktur som gjør det mulig å bryte store stykker, nærmest «planker» ut av fjellet. Disse ble så kløvd i mindre enheter, til bryner på ca. 30 × 5 × 3 cm. Fra steinbruddene gikk ferden ned den stupbratte fjellsiden til Dalen. Ved Bandak foregikk omlastingen til robåter. Derav har havneplassen Lastein fått sitt navn. Videretransporten fra Bandak var lang og besværlig. Lasten måtte delvis bæres, delvis kjøres over land fra vann til vann, fra elvedrag til elvedrag. Inntil den omsider havnet i Skien for videre utskipning.
Det var nettopp disse enestående naturprodukter som fanget forretningsmannen Tellef Plesners interesse. Han øynet mulighetene for en industriell foredling av råemnene til førsteklasses bryner.
Dermed var grunnlaget skapt for fabrikken på Buchholmen i Kragerø i 1879. For senere å bli videreutviklet i Porsgrunn.
Nå er Eidsborgbrynene forlengst utkonkurrert både på det norske og internasjonale marked. De siste uttak av hardstein i Eidsborgbruddene skjedde i slutten av 1940-årene. Den siste utskipning av brynestein fra Norrøna Fabrikker, med en hakkespett som bryner sitt nebb som varemerke, forlot fabrikken på Vestsiden så sent som i 1952. Dermed var en tusenårig håndverks- og industrihistorie bokstavelig blitt en saga blott.
Men lenge før det skjedde, var andre og moderne produkter blitt utviklet ved Norrøna Fabrikker A/S. Som fortsetter å sende sine kvalitetsprodukter ut på det internasjonale verdensmarked. Men det er en annen historie. Som slett ikke hører historien - men fremtiden til!

I've seen some stones. how many grits have the eisborg stones? is this for razors ok?

These are stones from the Viking years so i dont think they have been used for straight razors since they were used for swords and similar things. For more than 1000 years Eidsborg was the place for getting sandrocks to sharpen swords, axes, knives, farmers tools etc. The rock called "Brynestein" was famous outside Norway because of its usefulle sharpening methods. it has a rough/course part and a finer part for finishing knives etc. The last of the hard stones taken out was done in late 1940's, and last stone shipment to be shipped out was done in 1952 and has the mark/stamp of a "woodpecker sharpening the beak".

Hvis noen ønsker å se et slikt skjerp, så anbefaler jeg turen Lårdalsstigen som går fra Dalen til Lårdal. Nydelig natur og masse historie som gamle husmannsplasser og slikt. Gått den selv to ganger. Neste gang skal jeg se etter stein.

Någon som vet om man kan köpa en sådan här via internet?
Eller på vilket annat håll som helst.

/Magnus

I guess the only way to get a hold of any of these would be to go on a trek to the mine itself.
The surrounding area is littered with stones, so finding one would be very easy once there

I am planning a trek up there this summer, if time allows it, and will for sure grab a few for myself!
As for grit rating, it is not a finisher by any means.
What it was mainly used for was knives, shears, swords and other tools around the farm/household.

Here's a video of the history of these stones, and the place where they where mined.

Synd. Det hade varit roligt att ha en till köksknivarna.
Nåja, det blir kanske en resa till Norge någon gång.

I am going to a secret mine in telemark next week or the week after that. Think most of the rocks aren't good quality, it's basicly garbadge rocks that are, but mb I get lucky!
Will see if I get some left over stones. Birnardo will atleast get one

I found this at an old viking settlement.



No clue what stone it is and haven't tried it on anything either.

Lemur: Looks like a stone for knives and scythe/(Ljå - in norwegian), But you never know thats the bad part, for all we know it could have been used for a door stopper. And it looks like it has been bigger also since it has a very rough end. If there are any specialists out there that know how to find out what it was used for it would have been nice for the rest of us who cares about the Heritage and uses.
Einar: Bring some tools with you and break out a good stone for yourself and the rest of us just kidding but hope you find yourself a good stone, cause not many of them left in the world, cause all young ppl mostly throw away everything they inherite from theire grandparents or other since its in the basement it cant be worth anything they think. But luckily there are some of us left that know its worth keeping.